For noen år siden ble sønnen min og jeg "bitt av sykkelbasillen". Og
sykle var gøy, og det ble stadig nye løyper og lengre strekninger. Vi
fant nye runder som vi ville sykle, men den lengste turen var på to mil.
Svaret var alltid svaret nei når vi spurte om du ville være med.
Sykling var et ork, det var en kjedelig aktivitet, og tomils-turen var
iallefall uaktuelt, sa du. Etter en stund ble en nevø engasjert og var
med på noen turer. Etterhvert ble også du med på små "søndagsturer".
Jeg måtte etterhvert trappe ned pga ryggproblemer, men dine turer ble
bare hyppigere og lengre. For meg ble det en periode innendørs
trimsykkel som alternativ, før jeg av helsemessige årsaker måtte kutte
helt ut. Trimsykkel var heller ikke interessant for deg - da. Nå finner
jeg deg stadig tråkkende på trimsykkelen i vinterhalvåret.
I dag
er du med på "Den store styrkeprøven". Du har ikke tatt skrittet fullt
ut, men sykler Kvam - Oslo som er 279 km, og nevøen sykler Trondheim -
Oslo på 543 km. Det skulle man ikke trodd, når man tenker noen år
tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar